En opera i 2 akter av Wolfgang Amadeus Mozart


🎭 Hovedkarakterene:



  • Don Giovanni – en kjekk, rik adelsmann og profesjonell kvinnejeger med null samvittighet. Har en sjekkeliste (bokstavelig talt).

  • Leporello – hans tjener, evig frustrert og egentlig altfor smart til denne jobben.

  • Donna Anna – adelig kvinne som Don Giovanni forsøker å forføre (eller verre) i starten. Ønsker hevn.

  • Don Ottavio – Donna Annas litt kjedelige, men veldig lojale forlovede.

  • Donna Elvira – Don Giovannis eks, desperat etter å fortelle alle hele tiden hvor dårlig han behandlet henne.

  • Zerlina – en ung bondejente som nesten blir forført (eller verre) av Don Giovanni på sin egen bryllupsdag.

  • Masetto – Zerlina sin litt enkel og sjalu forlovede, som egentlig har all grunn til å være skeptisk.


  • Kommandanten – Donna Annas far, som blir drept av Don Giovanni i starten, og gjør et skremmende comeback på slutten som statue (!)

🗡️ Handling i korte trekk:


  • Kaos fra første scene: Don Giovanni prøver seg på Donna Anna. Det går dårlig. Faren hennes – Kommandanten – utfordrer Don Giovanni til duell og blir drept. Ups.

  • Skjult bak masker og løgner: Don Giovanni og Leporello prøver å dekke over dramaet. Donna Anna og Don Ottavio sverger hevn.

  • Eks med agenda: Donna Elvira dukker opp og forteller alle hvor forferdelig Don Giovanni er. Leporello viser henne "katalogen" – listen over alle damene Don Giovanni har forført. Den er absurd lang. 1003 i Spania alene (!).

  • Bondebryllup – partycrasher style: Don Giovanni prøver seg på Zerlina, som egentlig skal gifte seg med Masetto. Zerlina vil, men vil ikke. Mer kaos. Donna Elvira prøver å redde dagen igjen. Mer flukt, mer forvirring.

  • Ting begynner å falle fra hverandre: Don Giovanni dreper og lyver så mye at alle nå prøver å finne ham og straffe ham. Leporello blir forvekslet med sin herre i en klassisk komisk forvikling.

  • Stein og straff: Don Giovanni spøker med statuen av Kommandanten og inviterer den til middag. Den dukker faktisk opp. Ikke som gjest – men som dødens budbringer. Den tilbyr Don Giovanni én sjanse til å angre. Don Giovanni sier "aldri!" og blir bokstavelig talt dratt ned i helvete.


Musikken


Don Giovanni er en opera skrevet av Wolfgang Amadeus Mozart i 1787, med libretto (tekst) av Lorenzo Da Ponte. Det er en av Mozarts mest kjente og beundrede operaer, og regnes som et mesterverk i operamusikk.


Musikken i Don Giovanni er bemerkelsesverdig fordi den klarer å blande det morsomme og det alvorlige på en naturlig måte. Mozart kalte selv operaen en "dramma giocoso", altså et «spøkefullt drama», og det høres tydelig i musikken. I løpet av operaen får vi høre alt fra lystige og lette melodier til mørk, dramatisk og nesten skremmende musikk. Dette gir historien dybde og skaper sterke kontraster, noe som gjør opplevelsen intens og uforutsigbar.


Mozart bruker musikken til å gi liv til hver enkelt karakter. Don Giovanni selv har en musikalsk stil som er elegant, energisk og rytmisk, noe som passer godt til hans sjarmerende og egoistiske personlighet. Hans tjener Leporello har morsommere og mer jordnær musikk – for eksempel i den kjente katalogarien, der han synger om alle kvinnene Don Giovanni har forført. Her er tonen både humoristisk og ironisk, og publikum får et glimt av det satiriske aspektet ved operaen.


Kvinnene i operaen får også svært uttrykksfull musikk. Donna Anna, som opplever stor sorg og sinne etter at Don Giovanni dreper faren hennes, har musikk som er dramatisk og lidenskapelig. Donna Elvira, som både hater og elsker Don Giovanni, får musikk som viser hennes indre konflikt – en blanding av stolthet, smerte og desperasjon. Zerlina, en enklere og mer uskyldig karakter, synger med lette, søte melodier som passer hennes rolle i historien.


Mozart er også mesterlig i å skrive musikk der flere karakterer synger samtidig – såkalte ensembler – uten at det blir kaotisk. Han lar ulike stemmer uttrykke forskjellige følelser på én gang, og klarer å få det til å fungere musikalsk. Dette gir scenene energi og spenning, og gjør at musikken speiler det komplekse forholdet mellom karakterene.


Alt i alt er musikken i Don Giovanni både vakker, dramatisk, morsom og dypt menneskelig. Den viser Mozarts evne til å uttrykke hele spekteret av følelser og menneskelig oppførsel, og det er nettopp denne balansen mellom det alvorlige og det komiske, det elegante og det mørke, som gjør operaen til et tidløst kunstverk.